Fagdag
Når fellesskap gjør en forskjell
- nærmiljøet som ressurs i rusforebygging
25.September 2026,
Oslo
Flere av innleggene handlet om tidlig innsats. Det ble snakket om hvilke tegn voksne rundt ungdom bør være oppmerksomme på, men også om hvor krevende det kan være å ta opp en bekymring. Det er ikke alltid enkelt å vite når man skal gripe inn, hvem man skal kontakte eller hvordan man skal starte en samtale uten at ungdommen eller familien opplever seg mistenkeliggjort.
I dag, 25. september, arrangerte TUSMO Association, i samarbeid med NextGen, Nasjonal fagdag 2026 på Scandic St. Olavsplass i Oslo. Årets tema var «Når fellesskap gjør en forskjell – nærmiljøet som ressurs i rusforebygging».
Fagdagen samlet mennesker med ulik bakgrunn og erfaring, blant annet representanter fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Felles for deltakerne var et ønske om å forstå mer av hvordan vi kan forebygge rusproblemer blant unge, og hva som skal til for å komme inn med støtte før utfordringene blir for store.
Et av temaene som ble løftet fram, var sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Her ble det blant annet vist til hvordan migrasjons- og flyktningerfaringer, sosial marginalisering, fattigdom, diskriminering, utenforskap og konflikter i familien kan gjøre enkelte ungdommer mer sårbare. Samtidig ble det understreket at det også finnes sterke beskyttende faktorer, som tydelige normer mot rus, tette familiebånd og kulturelle eller religiøse fellesskap.
Dette perspektivet var viktig fordi det minnet oss om at ungdom ikke bare må forstås ut fra risiko. Familier og nærmiljøer har også ressurser som kan spille en stor rolle i det forebyggende arbeidet. Skal vi lykkes, må vi derfor både være oppmerksomme på det som skaper sårbarhet og samtidig bygge videre på det som allerede gir trygghet og tilhørighet.
Temaet ble særlig relevant i samtalene om familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. For noen kan rus være forbundet med skam, frykt eller usikkerhet, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal henvende seg dersom man blir bekymret. Det kan også være en terskel å kontakte offentlige tjenester dersom man ikke kjenner systemet godt eller har liten tillit til hjelpeapparatet.
Derfor holder det ikke alltid at gode tilbud finnes. Informasjonen må også nå fram, og ungdom og foreldre må oppleve at det er trygt å bruke tilbudene. Dette stiller krav til hvordan tjenester og organisasjoner kommuniserer, og til hvordan de møter mennesker med ulike erfaringer og forutsetninger.
En viktig del av diskusjonene handlet nettopp om relasjoner og tillit. Forebygging skjer ikke bare gjennom kampanjer og informasjon. Det skjer også i hverdagen, gjennom voksne som ser ungdommene, stiller spørsmål og tar seg tid til å lytte. Foreldre, lærere, fritidsledere, helsepersonell, politi og frivillige møter unge på forskjellige arenaer. Når disse aktørene kjenner hverandre bedre og vet hvor de kan henvise videre, blir det lettere å reagere tidlig.
Panelsamtalen ga rom for ulike erfaringer fra det forebyggende arbeidet. Noe av det som kom tydelig fram, var behovet for bedre samarbeid mellom familier, nærmiljø, frivilligheten og offentlige tjenester. Mange utfordringer blir først synlige gjennom små endringer. Det kan være fravær, endret atferd, nye miljøer eller uro hjemme. Slike tegn betyr ikke nødvendigvis at det foreligger et rusproblem, men de kan være en grunn til å følge bedre med og våge å spørre hvordan ungdommen har det.
Deltakerne fikk også arbeide med kommunikasjon og hvordan man kan møte mennesker når det allerede finnes en bekymring. Her ble det lagt vekt på å lytte før man konkluderer, stille åpne spørsmål og unngå en moraliserende tone. Måten en bekymring blir tatt opp på, kan ha stor betydning for hva som skjer videre. En samtale som starter med anklager, kan fort skape avstand. En samtale preget av respekt og nysgjerrighet kan gjøre det lettere å snakke videre.
For oss i TUSMO var fagdagen også en påminnelse om hvor viktig nærmiljøet er. Mye forebyggende arbeid blir diskutert på systemnivå, men for den enkelte ungdommen handler det ofte om noe mer konkret: Hvem ser meg? Hvem kan jeg snakke med? Hvem reagerer dersom noe endrer seg?
Det er nettopp her familie, venner, lokale organisasjoner, skoler og andre trygge voksne kan gjøre en forskjell. De kan ikke løse alle problemer, men de kan være de første som oppdager at noe ikke er som det skal, og de kan bidra til at ungdom og familier kommer i kontakt med riktig hjelp.
Fagdagen viste at det ikke finnes ett enkelt svar på hvordan rusproblemer blant unge kan forebygges. Arbeidet er sammensatt, og det krever både fagkunnskap, tillit, lokal kjennskap og samarbeid. Samtidig ble det tydelig at fellesskapet rundt ungdommene kan være en viktig ressurs når vi klarer å bruke det på en god måte.
Vi ønsker å takke alle som deltok og bidro med erfaringer, spørsmål og faglige perspektiver gjennom dagen. En særlig takk går til foredragsholdere, paneldeltakere og samarbeidspartnere som var med på å gjøre årets fagdag til en viktig møteplass for læring, refleksjon og samtale.