Med generasjon menes det grad utviklet sosial kapital i Norge og opplevelsen av diaspora tilværelse. Første generasjon bistår av foreldre som migrerte til Norge i voksen alder og som knytter deres tilhørighet og identitet til opprinnelig kultur. Det er et sterkt ønske om å vende tilbake til hjemlandet – en dag. Mange i denne kategorien holder på med drømmen om retur i ganske lang tid og det kan forstyrre integreringsevne samt svekke tilknytning til Norge som samfunn. Slike foreldre uttrykker et ønske om å oppdrag barna sine i tråd med eget tradisjoner og verdier, som i noen tilfeller kan stride med norsk verdigrunnlag. Klassifikasjonen omfatter også unge voksne som har samme forståelse av sosial kapital som deres foreldre. På denne måten går generasjonsbegrepet utover alder.

Andre generasjon omfatter ungdommer og unge voksne som ble oppvokst i Norge og har etablert varierende grad av tilknytning til det norske samfunnet. De har lite eller ingen tilknytning til foreldrenes opprinnelige hjemland og identiteten er i stor grad definert av norske verdier. Diaspora tilnærming er nesten ikke til stede. Hverdagen kan være preget av kommunikasjons utfordringer med foreldre på mange fronter. Utdanning og karrierevalg, samliv og kjærlighetsliv, psykisk helse, frihet og grensesetting er noen av de vanskeligste tema som skaper uenigheter med foreldre.
 

GD handler om å finne en balanse mellom uenigheter og samhold i familien gjennom en veiledet og strukturert dialogprosess. Samtalen hjemme kan preget av misforståelser, manglende tillitt, tvil og mistenkeliggjøring. Slike motstridende tilnærminger til livets viktige aspekter kan føre til negativ sosial kontroll. Mange foreldre er ikke bevisst på rettslige konsekvenser av negativ sosial kontroll og trenger både støtte og realitetsorientering. Det er viktig å understrekke at foreldrene bør møttes der de er og diskusjonene skal være preget av respekt og anerkjennelse for den enkelte. Det øker sjansen for en produktiv samtale og videre satsning på holdningsskapende dialog. På den andre siden trenger ungdommene tiltak som styrker deres muligheter og handlingsrom. Dette utgjør på mange måter grunnlag i satsning mot negativ sosial kontroll og vold i nærerelasjoner. Gjennom bevisstgjøring og sensitivisering med empatisk kommunikasjon som verktøy introduseres partene i diskusjonstema. Samtaler rundt kjøkkenbordet eller stuen som ellers oppfattes som veldig vanskelige og krevende flyttes først til en felles arena med veiledning og coaching. Erfaringer fra GD møter kan knyttes til endringsprosesser gjennom læring og tilpasning i samfunnet. Erfaringer fra GD gjennom årene viser at svært utfordrende tema blir gradvis lettere gjennom veiledningsprosessen er generasjonsdialog mentorer tilpasser seg deltakernes ståsted. (Les mer om dette på Kollektiv+mobilisering+Samfunnsarbeid+i+teori+og+praksis.pdf - kapital 7).