Regjeringen oppnevnte 3. september 2021 et lovutvalg for å utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Mandatet omfatter blant annet problemstillinger knyttet til barn og unge som er utsatt for ufrivillig utenlandsopphold.

Lovutvalget startet sitt arbeid 7. februar 2022 og leverte sin rapport til arbeids- og inkluderingsminister i juni 2024.

Utredning og omfang

Utvalget fikk et omfattende mandat som berører flere beslektede problemstillinger som bygger på tiltak 21 i handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, 2021 – 2024. Utvalget utredet de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Målet med utredningen var å vurdere hvorvidt eksisterende lovgivning på dette området er tilstrekkelig, og å foreslå nødvendige lovendringer

Arbeidet har vært grundig, med betydelig fokus på begrepsavklaringer, avgrensninger, kriminaliseringsprinsipper, motiver og årsaker til handlingene, samt de etniske motsetningene og skadevirkningene disse handlingene kan medføre.

Utvalget understreker at samfunnet trenger å gjøre mer for å beskytte barn og unge som utsettes for tvang, trusler og negativ sosial kontroll. Dette gjøres ifølge utvalget gjennom skjerpede juridiske sanksjoner for de som utsetter barn og unge for skadelige og krendende kontroll.

I utredningen anerkjenner utvalget at det foreligger flere etiske dilemma som bør tas i betraktning når man vurderer nykriminalisering av handlinger som i dag ikke er ulovlige. Dette inkluderer eventuelle indirekte forskjellsbehandling av personer med minoritets bakgrunn, innskrenking av foreldreansvaret i forhold til grensesetting og barns avhengighet av sine omsorgspersoner.

Likevel mener utvalget at eventuelle ulemper kan forsvares ut fra kravene til å beskytte individuell frihet og bekjempe negativ sosial kontroll. Et eksempel som utvalget drøfter er kriminalisering av det å sende barn og unge til skadelige utenlandsopphold. I utgangspunktet har foreldrene rett til å bestemme over egne barn inntil de blir myndige. Myndighetene kan likevel gripe inn når det foreligger tydelig bevis på omsorgssvikt, slik som å sende barn til ufrivillige og skadelige utenlandsopphold.

Det er viktig å understreke at utvalget har viet mye tid til å analysere omfanget av vold i nære relasjoner, med særlig fokus på æresrelatert vold, og hvordan dette kan tydeliggjøres ytterligere i straffeloven. I tillegg ble det bred utredning om begrepene negativ sosial kontroll og psykisk vold skal spesifiseres som ulovlig og om det dermed bør nevnes i lovteksten. Som vi skal diskutere senere i artikkelen, kom utvalget til konklusjon om dette ikke er rimelig.

Utvalget foreslår også å utvide Personkretsen i straffelovens § 282, som omhandler mishandling i nære relasjoner, til å omfatte gjerningspersoner i fornærmedes storfamilie, inkludert onkler, tanter, fettere, kusiner, søsken, svigerfamilie og enkelte grupper inngiftede slektninger. Denne utvidelsen vil også gjelde for personer i storfamilien som utsetter barn og unge for ufrivillige og skadelige utenlandsopphold. I praksis innebærer dette at når et lovbrudd, for eksempel et skadelig eller ufrivillig utenlandsopphold, blir avdekket eller mistenkt, vil etterforskningen ikke bare omfatte foreldrene (kjernefamilien), men også medlemmer av storfamilien som kan ha hatt innvirkning i saken. Negativ sosial kontroll er, som kjent, ikke avgrenset av langsgrenser og personer som bor i hjemlandet kan utøve kontroll over foreldrene. Foreldre kan føle seg presset til å overvåke barna sine og atferd som vurderes utenfor aksepterte kulturelle eller religiøse normer kan utløse sanksjoner mot foreldrene.

Ny kriminalisering og kriminaliseringsforpliktelse

Utvalget foreslår å kriminalisere atferd som i dag ikke er straffebelagt og drøfter kunnskapsgrunnlaget for dette, men går ikke så langt som å anbefale spesifikke straffebestemmelser for psykisk vold og negativ sosial kontroll. Menneskerettigheter handler om å beskytte individet mot handlinger som krenker deres rettigheter og frihet. Kriminalisering av atferd som ikke er ulovlig i dag begrunnes med statens forpliktelse til å bekjempe handlinger som bryter med individets rettigheter, et konsept kjent som "kriminaliseringsforpliktelse".

Selv om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, frihetsberøvelse og vold allerede er ulovlige, foreslår utvalget å innføre straff for ytterligere handlinger som i dag står utenfor straffeloven. Dette inkluderer blant annet skadelig utenlandsk opphold og medvirkning i saker relatert til barneekteskap.

Negativ sosial kontroll og psykisk vold

Negativ sosial kontroll forekommer ofte i offentlig debatt som en utfordring som særlig rammer familier med minoritetsbakgrunn, men det kan også forekomme i andre miljøer preget av sterkt samhold og en tydelig moralsk identitet. For å vurdere om en handling utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til alder, utviklingsnivå og prinsippet om barnets beste. Negativ sosial kontroll og psykisk vold omfatter mange handlinger hvor det kan være vanskelig å definere klare grenser for hva som er lovlig og hva som er straffbart.

Begrepet «negativ sosial kontroll» omtales ikke i dagens barnevernslov eller utlendingslov, noe som kan skape utfordringer for offentlige ansatte med meldeplikt. For eksempel kan det være utfordrende å avgjøre når negativ sosial kontroll skal utløse meldeplikt til barnevernet.

I sin totalvurdering anbefaler utvalget at begrepene “negativ sosial kontroll” og “psykisk vold” ikke skal inngå i straffelovens tekst. Begrepene er upresise og dekker en rekke handlinger som kan reguleres gjennom andre bestemmelser i straffeloven.

Manglende kunnskap om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Æresmotiverte handlinger refererer til tiltak som har til hensikt å forhindre tap av, eller gjenopprette, familiens, slektens eller samfunnets ære i kollektivistiske miljøer. Det kan variere fra milde innskrenkninger i den enkeltes frihet til alvorlige straffbare handlinger som vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og æresdrap.

Utvalget viser til at innspill fra flere aktører og forskningsrapporter om manglende kunnskap om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i barnevernstjenesten. Dette innebærer en risiko for feil grunnlag i saks pågang. Barnevernstjenesten skal derfor foreta en risikovurdering før foreldre involveres i en barnevernssak for å sikre at barnet er trygt i samarbeid med barnevernet, spesielt i undersøkelsesfasen, men også i alle stadier av en sak.

Menneskehandel

Utvalget foreslår at barneekteskap og tvangsekteskap skal anses som utnyteslesmål ved organisert kriminalitet eller menneskehandel. I praksis betyr dette at barneekteskap og tvangsekteskap i visse forhold inngår i en utvidelse av definisjon for hva som forstås som menneskehandel. Dersom det er et transaksjonselement i prosessen, hvor ofre behandles som varer i en handel og det er et klart økonomisk utbytte for den ansvarlige, skal dette kunne straffes som menneskehandel. Dette er et nytt straffeområde som ikke er dekket av dagens lovgivning.

Skadelig utenlandsopphold

Ifølge utvalgets mandat som gjelder «styrking av rettsvernet for barn og unge som er ufrivillig etterlatt i utlandet», skal utvalget vurderer «hvilke straffebud som gjelder i slike saker, og om det er behov for å tydeliggjøre hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje». Her er det to deler av spørsmålet som behandles: Ufrivillig og skadelig utenlandsopphold. En relevant problemstilling som utvalget tar stilling til er om handlinger begått utlandet kan straffeforfølges i Norge. Dette henger sammen med kravet om dobbel straffbarhet, som innebærer at en straffbar handling kan straffes i to ulike nasjoner.

Hvilke handlinger skal omfattes av et eventuell straffebud? Utvalget synes at handlinger som fratakelse av identitetspapirer, pass, penger og andre gjenstander som er nødvendig for å returnere til Norge skal anses som frihetsberøvelse i lovens forstand. Det foreslås også at det skal være forbudt å ta med, eller etterlatte barn i utlandet, under forhold som utsetter dem for alvorlig fare for liv eller helse, eller risiko for bestemte straffbare handlinger. Her blir det presisert at både aktive og passive handlinger kan straffes. Videre foreslås det at straffen kan bortfalle dersom den siktede bistår å returnere barnet til Norge, for eksempel ved å skaffe nødvendige reisedokumenter, bestille billett og om nødvendig følge barnet tilbake til Norge. Ved en domfellelse, mener utvalget at det også bør være en mulighet for at domfelte kan utvises fra Norge etter utlendingsloven.

Oppsummering av de viktigste anbefalinger fra utvalget:

1. For å synliggjøre at psykisk vold kan rammes av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner, foreslår utvalget at gjerningsbeskrivelsen presiserer at «psykiske krenkelser» kan inngå i et mishandlingsregime.

2. Utvalget foreslår å utvide personkretsen i straffelovens §§ 282 og 283 i saker som omhnadler mishandling eller omsorgsunndragelse. Den foreslåtte utvidelsen inkluderer også fornærmedes storfamilie, som omfatter onkler, tanter, fettere, kusiner, søsken, svigerfamilier og enkelte grupper inngiftede slektninger. Dette gjelder særlig i saker som involverer tvang, frihetsberøvelse eller æresrelatert vold, samt tilfeller hvor barn utsettes for ufrivillig eller skadelig utenlandsopphold.

3. Straff for mishandling begått av flere i fellesskap eller mot barn under 18 år.

4. Skjerpet straff for lovbrudd som begås med det formål å bevare eller gjenopprette ære for en person, familie, slekt eller annen gruppe.

5. Innføring av straff for en rekke handlinger eller tilstandet relatert til barneekteskap, inkludert ekteskapslignende forhold og medvirkning, også for barn i aldersgruppen 16-18 år. Barn som omfattes av disse bestemmelsene skal ha rett til bistandsadvokat og tilrettelagt avhør.

6. Tvangsekteskap og barneekteskap skal anses som utnyttelsesformål for menneskehandel.

7. Nytt straffebud for personer med foreldreansvar som sender, tar med eller etterlater et barn til utlandet til forhold som medfører alvorlig fare for barnets liv og helse. Både aktive og passive handlinger kan straffes. Straff kan bortfalle dersom foreldre samarbeider om å få barnet tilbake til Norge.

8. Skjerpede straffebud for tvangsekteskap.

9. Videreutredning av tiltak for kvinners mulighet til religiøs eller kulturell skilsmisse.

10. Tydeliggjøring av at «kontrollerende» og «nedverdigende» behandling av barn er forbudt og straffbart.

11. Risikovurdering før foreldre involveres, informeres eller gis innsyn i sakens dokumenter i en barnevernsak.

12. Behov for å styrke barns rettsvern mot ufrivillige utenlandsopphold. Utreiseforbud kan innføres for barn som står i fare for å bli utsatt for et skadelig utenlandsopphold. Akuttvedtak kan ilegges av barnevernet eller påtalemyndigheter. Pass kan nektes eller tilbakekalles. Meldeplikt ved fare for skadelig/ufrivillig utenlandsopphold for tjenester.

Tusmos syn på utvalgets forslag

Det er viktig å anerkjenne at utvalget har gjort en grundig jobb og har strukket seg langt for å prøve å balansere rettigheter mot ansvar. Det er beklagelig at samfunnet må ty til drastiske straffetiltak for å bekjempe ukultur og utvide kriminalisering av handlinger som ikke er straffbare i dag. Straff for lovbrudd er et virkemiddel som kan øke bevissthet, og hindre straffbare handlinger. Likevel mener vi at økt bruk av straffetiltak alene er uheldige og bidrar til å innskrenke frihet og føre til følelse av fremmedgjøring. Dette ser vi i debatten om kriminalisering av narkotika besittelse der mange mener at sterke straffe midler ikke er effektiv mot misbruk av narkotika. Rehabilitering og bedre rusomsorg er bedre tiltak enn straffetiltak som bare øker lidelser for et allerede belastet miljø.

Vi mener at, det er bedre å investere i økt sosial kapital blant innvandrere for å forsterke samhold og at straff kan i noen tilfeller motvirke sin hensikt fordi mange som ikke er overbevisste, bare vil prøve å unngå myndighetene for å kunne fortsette med praksisen i det skjulte.

Etiske problemstillinger som utvalget har drøftet i forbindelse med nykriminalisering av atferd som ikke er ulovlig i dag, er viktige momenter å være klare over. Disse er potensial diskriminering og forskjellsbehandling av minoritetsfamilier som følge av implementering av lovforslagene. Utvalget påpeker at etterforskning av saker kommer sannsynligvis til å ramme minoritetsfamilier mer enn den øvrige befolkningen. Dette kan rettferdiggjøres juridisk, men det øker en følelse av fremmedgjøring og mangel på etterlevelse av lovverket.

Utvalget har i sin utredning fått innspill fra mange ulike aktører, og det er god kvalitet på arbeidet. Likevel ser vi at det er en overrepresentasjon av offentlige aktører og færre bidrag fra minoritetsaktører. Trossamfunn er en aktør i Norge som har tett kontakt med minoritetsforeldre og ungdommer, og som har mye kunnskap om utfordringene de møter. I tillegg hadde det vært positivt å høre fra flere minoritetsorganisasjoner som jobber direkte med problemstillingen. Videre er det også viktig å høre fra målgruppen, for eksempel foreldre og ungdommer. Dette ville gitt større tyngde og eierskap til problematikken.

Foreldre med minoritetsbakgrunn sliter ofte med oppdragelsen av barn i Norge, dels på grunn av manglende sosial kapital og dels på grunn av mangel på relevant kompetanse. De har verdifulle erfaringer med utfordringene de møter og kunne bidratt med innsikt i deres tankegang.

Det er ingen tvil om at negativ sosial kontroll i alle sine former bør bekjempes på alle måter. Vi er enige med utvalget at negativ sosial kontroll er et upresist begrep som er vanskelig å definere. Vi ser også behov for å skjerme svakstilte (barn og ungdom) fra den negative effekten av foreldrenes negative kontroll. Vi er derfor enige med utvalget om de nye straffetiltak, men ønsker å nyansere at straff ikke alltid fører til bedring. Vi jobber med mange som er berørte direkte av dette og vi ser at mange er desperate og oppgitte. Det gjelder både ungdommer og foreldre. De ønsker hjelp og støtte, men tjenestene er enten kapasitetsmessig utilgjengelig eller har en mistenkeliggjørende holdning. Mange velger å prøve å løse utfordringene på egen måte. Det er også mye press på foreldre fra flere kanter og de trenger hjelp med å finne riktig måte å reagere på når de møter slikt press.

Norge er multikulturell, og vi må anerkjenne at akkulturasjon og tilpasning etter migrasjon kan være krevende for mange. Vi vet at mange minoritetsforeldre sliter med integrering selv etter lengre opphold i Norge. Det kan være mange ulike grunner til dette. Ubehandlet trauma og opplevd utenforskap kan forsterke behov for tilhørighet og identitet. Negativ sosial kontroll er et symptom av ubehandlet underliggende problemstilling. Holdningsendring er en lang prosess som innebærer internalisering av et budskap, overbevisning, aksept og trygghet.

Migrasjon til et nytt samfunn fører ofte til nye utfordringer i livet. Strategier for å håndtere dette varierer for ulike mennesker. Avhengig av opplevelse og erfaringer i det nye samfunnet, kan noen segregere eller isolere seg mens andre vil assimilere. En mellomvei mellom segregering og assimilering er integrering der man deltar og bidrar til det nye samfunnet, men velger å bevare sin opprinnelige identitet og gamle røtter. Foreldregenerasjonen har som regel etablert verdier, holdninger og meninger når de kommer til Norge. Disse verdier kan stå veldig sterkt hos noen mens for andre er overgang til nye verdier enklere. Vi mener at dialog, anerkjennelse og empatisk kommunikasjon kan bidra til holdningsendring og bedre aksept for samfunnets grunnleggende verdier.

Mange minoritetsforeldre har manglende kompetanse i oppdragelse og sliter med å etablere et godt samspill med sine barn. De aller fleste foreldre ønsker det beste for deres barn selv om de kan mangle kunnskap om foreldreskap. Vi, som samfunn bør tilrettelegge for kompetanseøkning, bevisstgjøring og empatisk kommunikasjon. Mennesker skal møtes der de er med de forutsetninger som de har som utgangspunkt.

Straff alene kan ikke løse problemet og det er viktig å jobbe med rotårsakene. Foreldre skal myndiggjøres med bevisstgjørende kompetanseheving. På denne måten skal foreldrene ansvarliggjøres og stilles til ansvar. Når enkelte oppfører seg uansvarlig og utsetter deres barn/unge for omsorgssvikt, skal de stilles til ansvar og straffes. Men det skal jobbes med andre forebyggende tiltak også. Hvis vi antar at det er store mørketall som ikke er avdekket, må vi spørre oss om straff egentlig bidrar til å avdekke mer eller om mange bare går under jorden? Foreldre har mange ulike, komplekse og ofte vanskelige grunner til å ty til drastiske tiltak. Manglende tilhørighet, avmaktsfølelse og ungdomskriminalitet. For å møte disse utfordringene, kreves det varierte og tilpassede tiltak.

TUSMO har i mange år arbeidet med integrering og samfunnsdeltakelse og har sett behovet for dialog, tillit og relasjonsbygging, både internt i familier og mellom familier og systemet. Vi jobber med holdningsendring som en langsiktig prosess og har utviklet to viktige tiltak: Generasjonsdialogi og mentoropplæring for flerkulturelle ungdommer.ii Erfaringene viser at disse to tiltakene bidrar til å forebygge familiekonflikter samt styrke samholdet og kommunikasjonen mellom generasjonene. Vi mener at slike konkrete og målrettede tiltak er veien å gå for å forebygge utfordringene knyttet til negativ sosial kontroll.

Skadelige oppdragelsespraksiser bør bekjempes med hensiktsmessige virkemidler, ikke med følelsesmessige eller impulsive reaksjoner. Vår metodikk har vist seg å gi resultater, og mange har fått forståelse for norske verdier uten å måtte tvinge det frem. Det er viktig å samarbeide med foreldre og involvere alle aktører som arbeider med integrering. Organisasjoner og ressurspersoner som jobber i førstelinjen (jobber tett med berørte målgrupper) bør benyttes for å forebygge skadelige kulturelle praksiser som ikke er forenlige med norske oppdragelsesverdier. Dette bør gjøres med dialog og empati. Samfunnet bør forstå at endringer skjer langsomt og at holdninger endres over generasjoner.

Konklusjon

Lovutvalget om negativ sosial kontroll har levert en omfattende rapport som foreslår en rekke juridiske endringer for å beskytte barn og unge mot tvang, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget understreker behovet for strengere sanksjoner og utvidet lovgivning for å bekjempe slike skadelige praksiser, men påpeker også de etiske dilemmaene knyttet til ny kriminalisering og potensialet for diskriminering av minoritetsgrupper. Selv om utvalget anerkjenner utfordringene ved å balansere straff og støtte, legger det vekt på at beskyttelse av barns rettigheter og frihet må prioriteres. TUSMO mener at selv om juridiske tiltak er nødvendige, bør de suppleres med dialog, kompetanseheving og forebyggende arbeid for å oppnå varig endring.

i https://www.tusmo.org/generasjonsdialog

ii https://www.tusmo.org/mentor-utdanningskurs